Teaterterminalen er en lekeplass.
Ikke en sånn moderne med EU-godkjente klatrestativ som ser ut som spindelvev, forsiktige barn innpakket i beskyttende, vannavstøtende allværsklær med snøras-alarm.
Men en lekeplass med gamle, rustne lekestativ av den typen du satt tunga di fast på. Stativ med avflakket maling fulle av unger som henger opp ned etter beina mens de holder på den våte ullua si og vræler. En lekeplass med leker som tar form og danner spilleregler etterhvert som det lekes. En lekeplass med unger som løper i altfor store cherrox og husker som knirker i lenkene og og bildekk som gjør deg svimmel hvis du henger på dem for lenge. Og det er vel noe sånn en skal føle etter å ha vært sammen med Teaterterminalen: lykkelig og litt svimmel.
Teaterterminalen jobber på tvers av Tromsø, Bergen og Trondheim og lager rusten, autentisk, gravalvorlig, lekende scenekunst på forskjellige arenaer og med forskjellige samarbeidspartnere i disse byene. Gruppen ble startet av Mari Andreassen i Bergen i 2011, og hadde premiere på sin første produksjon på Festspillene i Nord Norge i 2013. Denne forestillingen, ”De Selektive”, vant også Kulturmagasinet Natt&Dags Bergenspris for beste scenekunst samme år.
Teaterterminalen bruker scenerommet som et talerør for noe vi vil si. Vi snakker med en ujålete, ærlig, informativ og underholdende stemme. Vi er opptatt av at arbeidsmiljøet vårt skal være basert på faglighet, åpenhet og humor, og vi drives av leken og improvisasjonen i demokratiske prosesser. Utgangspunktet er at alle har en kunstnerisk stemme, alle gode ideer skal høres og prøves ut. Vi har som regel en prosjekteier - og et dramaturgiat, men ellers bytter vi på de kunstneriske rollene. Dette er fordi det ligger en tanke i bunn om at alle involverte skal føle eierskap og ha bestemmelsesrett til det kunstneriske innholdet, både når det gjelder historie, form og design.
Gruppen ledes i dag av produsent og manusforfatter Mari Andreassen, skuespiller Haakon Mustafa A. Smestad og skuespiller Harald Ottesen Nødtvedt.
I Teaterterminalens grunnregler står det:
Vi er ikke ferdige og vi er ikke redde. Vi lærer av hverandre, vi lærer av prosessene, vi skal tørre å ta kreative risikoer og tørre å feile!
